Alt om statisk og automatisk hydraulisk balansering

I et og samme varmesystem er det et tegn på en svært vanlig feil i balanseringen når det samtidig finnes rom som er for varme og rom som er for lite oppvarmet.
Uansett hva den egentlige årsaken måtte være – feil innstilling av hydraulikken, feil i dimensjoneringen, uensartet isolering osv. – kan problemet løses ved å justere de såkalte balansekranene, forutsatt at disse er riktig plassert og lett tilgjengelige.

Figur 1: Justerings-T-stykke og volumventil IMI Hydronic

Justeringen som skal utføres, består i å redusere vannføringen i kranene til de fordelte antennene, slik at når deres vannføring reduseres, øker vannføringen til de ufordelte antennene.

Prinsippet bak reguleringen er altså lett å forstå, men gjennomføringen er langt mer krevende. Denne artikkelen går nærmere inn på hvilke forutsetninger som må være til stede for at en hydraulisk balansering skal gjennomføres på riktig måte, særlig i eksisterende anlegg.

Generelt sett er et vannbårent varmesystem eksisterende kan bare balanseres enkelt dersom det er installert balansekraner tilgjengelige, utenfor de benyttede lokalene.
Hvis anlegget ikke er for gammelt, har prosjekteringsbyråene normalt tatt høyde for dette ved utformingen av anlegget ved å installere såkalte 2-ventiler^tema utjevningsnivåer, som befinner seg i kjellere, krypgrunn, eller til og med trapperom, og i alle fall utenfor de bebodde lokalene.

Figur 2: To kraner^tema balanseringsnivå

Kretsløp som kun har balanseringsventiler montert på radiatorene, er vanskelige å balansere, da det er svært vanskelig å organisere samtidig tilgang til alle lokalene dersom de er i bruk.

I denne situasjonen bør man få et prosjekteringsbyrå eller en ekspert på balansering til å undersøke fordelingssystemet for å avklare mulighetene for å installere tilgjengelige ventiler på 2^tema nivå.
Det er verdt å merke seg at balanseringen av kretsen vil være desto mer effektiv jo flere sendere som «styres» av 2-ventilene^tema Nivået vil være moderat, med et optimalt antall på 5 til 10 enheter.

Som regel gjelder det for eksisterende anlegg at den eneste innstillingen av 2^tema Justeringsnivået (og de høyere nivåene) er tilstrekkelig for å oppnå et korrekt resultat. Skulle det likevel forekomme forstyrrelser på enkelte antenner, vil det alltid være mulig å utføre en tilleggsutjevning på stedet. Dette kan utføres på riktig måte, da den tilhørende sendergruppen på forhånd vil ha blitt forsynt normalt takket være riktig innstilling av 2-ventilen.^tema nivå.

Hvis det installeres balansekraner på 2^tema Hvis dette nivået ikke er gjennomførbart, må man vurdere å utarbeide en omfattende plan for tilgang til alle lokalene.
Når vi først skal gå for denne kostbare løsningen, kan vi benytte anledningen til å undersøke muligheten for å installere den nyeste generasjonen termostatventiler, som i tillegg kan sikre en «dynamisk» balansering – noe vi senere skal se nærmere på fordelene ved.

Figur 3: Hydraulisk-dynamiske termostatventiler Danfoss

Til slutt bør det nevnes at innstillingen av disse ventilene, i likhet med alle balanseringsventiler, krever en nøyaktig innledende hydraulisk innstilling.
Som vi skal se senere, vil det – dersom balanseringen skjer ved å justere strømningsmengdene – være nødvendig å engasjere et prosjekteringsbyrå for å fastsette disse, dersom det ikke foreligger dokumentasjon på de eksisterende anleggene.

 

Det finnes tre generasjoner av balansekraner på markedet samtidig.

1^æra Generasjon: Statiske, ikke-volumetriske reguleringsventiler.
Disse kranene gjør det ikke mulig å måle strømningshastigheten i rørsystemet.

Figur 4: Ikke-volumetriske utjevningsventiler

Det finnes to måter å justere dem på:

• Hydraulisk simulering av fordelinger
• Standardisering av returtemperaturene for antennene som skal balanseres

Hydraulisk simulering av fordelingsnett forutsetter detaljert kartlegging av fordelingsnettet (lengder på strekninger, diametre osv.), bestemmelse av den hydrauliske oppførselen til de installerte ventilene og beregning av de strømningsmengdene som skal innstilles på hver grenledning.
Når det gjelder eksisterende anlegg, er det komplisert å samle inn alle disse dataene, og usikkerhetene som oppstår, reduserer sjansene for å oppnå et godt resultat på en enkel måte.

Når anleggene er utstyrt med kraner av denne typen, er den beste løsningen å gå frem på følgende måte: utjevning av returtemperaturene for de delanleggene som skal balanseres.
Denne nye metoden vil bli presentert senere.

2^tema Generasjon: Statiske og volumetriske utligningsventiler.
Disse kranene gjør det mulig å måle strømningshastigheten i rørsystemet.

Figur 5: Volumbaserte balanseringsventiler Oventrop og Comap

Det finnes tre metoder for å justere dem:

• Hydraulisk simulering av fordelinger
• Justering og kontroll av gjennomstrømningshastigheter ved måling på stedet
• Standardisering av returtemperaturene for de delanleggene som skal balanseres

Hvis man utelukker den første løsningen på grunn av de utfordringene den medfører for eksisterende anlegg, bør det bemerkes at justering av strømningshastighetene også krever bistand fra et prosjekteringskontor for å fastsette hvilken strømningshastighet som skal innstilles på hver enkelt antenne som skal balanseres.
I eksisterende anlegg er den enkleste løsningen fortsatt å sørge for jevn returtemperatur.

3^tema Generasjon: Dynamiske utligningsventiler
Dette er den nyeste generasjonen av balansekraner, og de er beregnet på å installeres på kretser med variabel gjennomstrømning for eksempel de som er utstyrt med termostatventiler.

Man må skille mellom to typer kraner:

• Utligningsventiler eller -kraner « differensialtrykkregulatorer »

Figur 6: Differensialtrykkreguleringsventiler Honeywell og Danfoss

I et anlegg utstyrt med termostatventiler (Rth) øker trykkforskjellen (DP) i forgreningsledningen når disse «lukkes». Denne økningen i DP motvirker da lukkingen av Rth og fører til økt gjennomstrømning i de radiatorene hvor termostatventilene ennå ikke har lukket seg.
I denne situasjonen registrerer differensialtrykkreguleringsventilen økningen i differensialtrykket og «lukker seg» for å gjenopprette det.

Enkelte modeller, som for eksempel de som er avbildet ovenfor, er ikke volumetriske og tillater derfor ikke måling av regulerte gjennomstrømninger. Innstillingen av disse, eller kontrollen av innstillingen, må utføres ved å måle returtemperaturen.

• 2^tema Typer av dynamiske balanseringsventiler: Automatiske balanseringsventiler (også kalt selvbalanserende, uavhengige av tilførselstrykk, PIBCV eller strømningsregulator)

Figur 7: Såkalte «automatiske» utjevningsventiler» IMI Hydronic

Disse kranene er utviklet for å gjøre det mulig å innstilling av en enkelt terminal for eksempel et varmeelement i et luftbehandlingsaggregat eller en ventilator-konvektor.
De kan være motoriserte, og dermed muliggjøre regulering av enheten slik at den fungerer under optimale hydrauliske driftsforhold.

De brukes noen ganger til å sikre balansen i antenner som består av flere utløp utstyrt med 2-veis reguleringsventiler for eksempel radiatorer utstyrt med termostatventiler. De automatiske balanseringsventilene erstatter da differensialtrykkreguleringsventilene som normalt er beregnet for denne situasjonen.

Denne situasjonen var ikke forutsett fra begynnelsen av og er ikke nevnt i produsentenes tekniske spesifikasjoner. Funksjonen til den automatiske balanseringsventilen er nemlig ikke helt optimal i dette tilfellet, og fungerer da på samme måte som en statisk balanseringsventil.

Man kan se nærmere på hvordan dette fungerer ved å lese artikkelen: «Automatisk balansering – forutsetningene for suksess»

I kommentarene nederst i denne artikkelen kan man lese synspunktene til to store produsenter.
IMI – Hydronic presiserer således:
«Når det gjelder installasjon av automatiske ventiler (PIBCV, i dette tilfellet en strømningsregulator) i nettverk med variabel strømning (for eksempel boliger utstyrt med termostatventiler), forplikter vår rolle som eksperter og spesialister innen hydraulikk oss til å fremføre et teknisk feilfritt budskap. Selv om vi må konstatere at installasjonen av PIBCV ved inngangen til boliger er i ferd med å øke, kan vi av etiske grunner ikke oppmuntre til denne praksisen.»

Oventrop er mer pragmatisk når det gjelder dette temaet, og sier Selv om det må gjøres et teknisk kompromiss når det gjelder hydraulikken, er den generelle innstillingen man oppnår med automatiske ventiler likevel langt bedre enn den man oppnår med statiske ventiler og trykkreguleringsventiler, ettersom disse som oftest er lite eller ikke innstilt i det hele tatt.

Det er riktig at innstillingen av differensialtrykkregulatorene ofte lar mye å ønske, særlig på modeller som ikke er volumetriske. Hvis man ikke bruker målinger av returtemperaturen, kan innstillingen bare foretas på grunnlag av en hypotetisk beregning av trykkfall. Hvis man ønsker å utføre balansering ved hjelp av strømningsmåling, er det avgjørende å velge volumetriske modeller, og flere merker tilbyr volumetriske ventiler som kan tilpasses.

Figur 6a: Volumetrisk ventil utstyrt med en differensialtrykkregulerende ventil Oventrop

La oss derfor avslutningsvis understreke at man ikke må forveksle «montering av kraner» med «justering av kraner», uansett hvilken generasjon av modeller som er installert.

I likhet med tidligere generasjoner må de dynamiske balanseringsventilene gjennomgå en grundig innledende innstilling. Denne innstillingen kan utføres ved hjelp av simulering og/eller strømningsmålinger og/eller måling av returtemperaturene. Dette temaet vil bli nærmere omtalt i neste avsnitt.

I eksisterende fellesvarmesystemer, tre metoder for innledende innstilling av utjevningsventiler brukes i dag.

• 1^æra metode: Simulering av nettverkets hydrauliske oppførsel

På eksisterende anlegg er det teoretisk sett mulig å utføre de målingene som er nødvendige for å estimere strømningshastigheter og trykktap i kretsene, for deretter å beregne forhåndsinnstillingen av balanseringsventilene. Dette er imidlertid en krevende «skattejakt», med mindre man kan benytte seg av fordelingsplaner, som sjelden er tilgjengelige.

Denne muligheten, som i særlig grad er utviklet av Herr Pierre Fridmann krever at man i etterkant kan kontrollere resultatet av alle forhåndsinnstillingene som er utført, enten ved å måle gjennomstrømningshastighetene eller ved å måle returvannstemperaturene.

Denne metoden er hovedsakelig beregnet på nye eller relativt nye anlegg som ennå ikke har utviklet uforutsigbare avleiringer, og hvor alle nødvendige beregningsdata foreligger.
Den kan blant annet brukes til å bestemme trykkforskjellene som skal stilles inn på «differensialtrykkregulatorer» som har innstillingsskalaer i trykkenheter.
Simuleringsresultatet gjør det mulig å forhåndsinnstille armaturene, før de faktisk oppnådde vannstrømningene eller returvannstemperaturene deretter kontrolleres og justeres på stedet.

• 2^tema Metode: Beregning, innstilling og kontroll av strømningshastigheter

Metoden går ut på å beregne og regulere strømningshastighetene som skal overføres. Dette krever selvfølgelig bruk av såkalte «volumetriske» ventiler, enten statiske eller dynamiske, som gjør det mulig å måle strømningshastighetene.
Den gjelder derfor ikke for ikke-volumetriske ventiler for eksempel enkle reguleringsventiler montert på utløpet fra radiatorene, men også ved foten av rørstammer og ikke minst på returledningen fra gulvvarmesløyfene.

Det er også verdt å merke seg at enkelte differensialtrykkregulerende ventiler ikke er volumetriske. Innstillingen av disse, eller kontrollen av innstillingen, må utføres utelukkende ved måling av returtemperaturen.

I eksisterende anlegg må et prosjekteringskontor, for å fastsette de innstillingsverdiene som skal justeres, foreta de nødvendige målingene for å beregne varmetapene for hver enkelt av de aktuelle varmeantennene.
For å gjøre dette må han beregne varmetapene fra standardrom og spesielle rom (rom under terrassen, mot gavlen osv.). Deretter må han – noe som ofte er svært krevende – fordele disse riktig på hver av antennene som skal justeres.

Justering av gjennomstrømningsmengder krever bruk av et målesett, og dersom ventilene ikke er dynamiske, må man benytte en spesiell metode.
Man kan kjøpe en av disse metodene på Eformation Xpair eller på Simulator.

Figur 9: Strømningskontroll – Kilde Oventrop og målekoffert IMI Hydronic

Hvis kranene som skal justeres er av dynamisk type Justering av gjennomstrømningen kan utføres enklere, uten bruk av noen spesiell metode, bortsett fra å kontrollere at den kranen som har dårligst tilgang, har tilstrekkelig differensialtrykk i tilførselen.

På enkelte dynamiske ventiler med gjennomstrømningsskala kan forhåndsinnstillingen utføres uten måling, men dette fritar ikke fra å foreta en sluttmåling av de oppnådde gjennomstrømningene når alle ventilene er forhåndsinnstilt.
På modeller uten gjennomstrømningsskala, særlig differensialtrykkregulerende ventiler, kan gjennomstrømningen ikke justeres uten at den faktisk måles (dersom de i tillegg er av volumetrisk type).

Når alle dynamiske ventiler er justert eller forhåndsinnstilt – dersom de er av volumetrisk type – vil en grundig balansering avsluttes med måling av alle strømningshastigheter i systemet for å sikre at de hydrauliske samspillene mellom grenene er blitt håndtert på riktig måte.
La oss nemlig huske at det bare trengs noen få antenner med dårlig mottak for at man må overbelaste resten av distribusjonsnettet, og den hydrauliske oppførselen til kretsene – særlig de eksisterende – byr ofte på mange overraskelser.

• 3^tema Metode: Måling og utjevning av returvannstemperaturene i fyringssesongen

Denne nyere løsningen, kjent som «EQUILOG-metoden», går ut på at når varmesystemet er i drift og utløpstemperaturen er stabilisert, skal man måle returtemperaturen på vannet antennene må balanseres og justeres slik at alle antennene som skal justeres, har «like høy effekt».

Selv om fremgangsmåten kan virke «forenklet», har den vært – og er fortsatt – gjenstand for helt naturlig kritikk fra konkurrentene. Om dette kan man lese «Hydraulisk balansering: nyheter om en enkel metode». Men det kan konstateres at på flere hundre steder har over 80 000 boligeenheter hittil blitt behandlet på denne måten under gode lønnsomhetsforhold.

Etter balansering vil antennene ha sammenlignbare returtemperaturer og temperaturforskjeller mellom frem- og returledningene (*).

Figur 11: Utjevning(*) av vanntemperaturene i et varmesystem

(*) Når vannforsyningssystemet tillater det, er det selvfølgelig mulig å stille inn forskjellige vanntemperaturer på hver grenledning for å ta hensyn til lokale isoleringstiltak.
Man ser imidlertid at i bygninger som har gjennomgått en helhetlig termisk oppgradering (utskifting av alle vinduer og dører, isolering av alle vertikale yttervegger), er balanseringen første eller senere Det er tilstrekkelig å oppnå et godt resultat ved å jevne ut vanntemperaturene.
Justeringen av varmeeffekten kan deretter foretas ved ganske enkelt å justere temperaturen på vannet ved utløpet fra fyrrommet (justering av oppvarmingskurven).

Prosessen, som kan brukes på alle typer kraner, har kunnet optimaliseres takket være fremskritt innen infrarød termometri og forskning utført av GMTI94 – GEFEn.
Man kan studere prinsippet bak det på Eformation Xpair eller på Simulator.

Den største fordelen med denne metoden er at man slipper å foreta beregninger av tap eller å ta oppmålinger av installasjoner i nettverk som er dimensjonert på vanlig måte. Den er derfor spesielt egnet for eksisterende kretsløp der det sjelden finnes dokumentasjon.

Denne metoden ble først tatt i bruk på forsøksbasis på 2000-tallet og er siden blitt patentert i Frankrike og nylig i 15 europeiske land.
«EQUILOG»-metoden brukes blant annet av « selskapet MAPSEC »(*) på vegne av ulike drifts- og installasjonsselskaper (Dalkia, Cofely-Soccram, Idex osv.).
(*) MAPSEC, 80 rue de Paris, 93100 Montreuil, Tlf.: 01 48 59 06 05 – www.mapsec.fr

Figur nr. 10: Temperaturkontroll av vann Kilde Mapsec

Til slutt bør det nevnes at i artikkelen om dynamiske utjevningsventiler Som nevnt i forrige avsnitt, opplyser ingeniøren som representerer Oventrop dette i kommentarene på slutten av dokumentet.
«Når det gjelder eksisterende anlegg, er utjevning gjennom standardisering av returtemperaturene etter min mening også den beste metoden, forutsatt at det valgte temperaturfallet er riktig.».
Likevel er denne metoden tidkrevende og blir vanskelig akseptert av installatører som spesialiserer seg på boliger når den må utføres manuelt.
»Det finnes kraner som gjør dette automatisk, men prisen er ikke den samme»

Det er riktig at utjevning gjennom standardisering av returtemperaturene tidligere krevde lange ventetider for termisk stabilisering, men takket være de siste fremskrittene er det i dag ikke lenger nødvendig, og operasjonstiden har blitt svært konkurransedyktig.

Man kunne for øvrig faktisk vurdere å gjennomføre og opprettholde balanse automatisk ved å utjevne returtemperaturene. Men med dagens teknologi ville dette kreve installasjon og strømforsyning til automatiske, motoriserte balanseringsventiler som er koblet til en styringsenhet eller et bygningsstyringssystem.
Fra et økonomisk synspunkt er dette foreløpig vanskelig å se for seg, i hvert fall når det gjelder eksisterende anlegg.

Det er spesielt viktig å skille klart mellom avlufting (når det er nødvendig) og montering av utjevningsventiler, på den ene siden, og selve den innledende innstillingen av disse, på den andre.

Uansett hvilken type ventil det dreier seg om, er det nemlig fristende for et installasjons- eller avkalkingsfirma å inkludere igangkjøring i tilbudet sitt, uten alltid å være i stand til å fastsette alle parametrene.

Selvfølgelig kan man tenke seg at ett og samme selskap kan stå for hele omstillingsprosessen, men da må det ha team med svært variert kompetanse, både praktisk og teoretisk.

Generelt sett må man derfor være svært forsiktig når man velger et selskap som skal gjennomføre en balanseringstiltak. Dette er et krevende teknisk fagområde, og det forekommer mange tilfeller av mangelfull utførelse, ettersom det er vanskelig å kontrollere kvaliteten på det utførte arbeidet.

Selv om dette skulle medføre ekstra kostnader, vil vi derfor ikke nøle med å dele opp oppdragene slik at studie- og/eller utviklingsfasene utføres av spesialister på området.

En god måte å velge på er å spørre under konsultasjonen om hvilken metode som skal brukes, og å be om en klar redegjørelse for hvilke data som vil bli levert etter inngrepet.
Enhver uklarhet eller nøling i svarene på et av disse to punktene vil uten tvil være et tegn på en prestasjon som ikke er godt gjennomført.

Dersom selskapet arbeider med gjennomstrømningsmålinger eller hydraulisk simulering, kan man dermed be om at tilbudet inkluderer den endelige rabatten:

• Detaljert beregning av varmetap i tilknytning til hver enkelt kran som skal behandles og som har ført til fastsettelsen av de beløpene som skal betales. På denne måten kan man sikre at de angitte beløpene ikke er resultatet av grove anslag.
• Fra et rutenett sertifisert de målte strømningshastighetene etter at alle kranene er justert (og ikke nøye seg med tabellen over teoretisk beregnede strømningshastigheter). På denne måten kan man sikre seg at de hydrauliske samspillene mellom antennene som skal justeres, faktisk er tatt i betraktning, og om nødvendig kontrollere dette.

Dersom bedriften arbeider med måling av returtemperaturer, kan man be om at tilbudet inkluderer:

• Noen relevante referanser, eller enda bedre, en detaljert rapport om minst ett tidligere gjennomført prosjekt. På denne måten kan man forsikre seg om kandidatens erfaring, for selv om prinsippet bak metoden er gammelt, er det først nylig at man virkelig har fått full kontroll over den.
• Gjengivelse av et diagram sertifisert, fullstendig og detaljert de målte returtemperaturene, før og etter balansering, med angivelse av de stabiliserte utgangstemperaturene som disse målingene ble utført ved. På denne måten kan man sikre kvaliteten på det utførte arbeidet.

Det er ikke lett å forutsi hvor stor energibesparelse man kan forvente av en balansering.
Selv om man i teorien, ved en perfekt utført utjevning, kan anslå dette ut fra et kart over de opprinnelige omgivelsestemperaturene, er dette i virkeligheten svært vanskelig å tolke.
Uansett må man, hvis man velger denne beregningsmetoden, basere seg på registreringer som er utført i svært kalde perioder og uten noen form for gratis energitilførsel (solinnstråling, elektrisk utstyr osv.), og ikke på øyeblikksmålinger.

Fig. 15: Eksempel på registrering av romtemperaturer som påvirkes av gratis tilførsel

Men enda mer krevende er det å ta hensyn til plasseringen av balanseringsventilene som faktisk kan justeres. I eksisterende varmeanlegg utføres nemlig balanseringen vanligvis bare på ventiler som er tilgjengelige fra 2^tema nivå (se 2^tema §). Følgelig vil den mer eller mindre vellykkede innføringen av denne 2^tema Nivået er en avgjørende faktor for å beregne den forventede energibesparelsen.

På dette punktet benytter selskapet MAPSEC en såkalt metodikk REQUILOG som gjør det mulig for ham å vurdere omfanget av den ubalansen som faktisk kan utbedres, ut fra et kart over returvannstemperaturene som er målt ved kranene som skal justeres.
Når det er mulig, blir derfor de utjevningsoperasjonene som er betrodd systemet, innledet med en diagnostisk prosess som inkluderer denne vurderingen, noe som gjør det mulig for beslutningstakeren å bedre vurdere om det er hensiktsmessig å gjennomføre operasjonen eller ikke.

Til slutt bør det nevnes at energibesparelsen som følger av en balansering, vil kreve at teknikeren som har ansvaret for innstillingen av reguleringssystemet, blir involvert i et senere stadium.
For hvis utjevningen til slutt skulle gå ut på å bringe de lokalene som opprinnelig var dårligst oppvarmet opp på nivå med de best oppvarmede, ville man ikke oppnå noen energibesparelse…

Samlet sett ser det ut til at den gjennomsnittlige energibesparelsen (%) etter justering av varmefordelingen ligger på rundt 7%, med en tilbakebetalingsperiode på rundt 2 til 3 år, dersom systemet ikke krever utskifting av ventiler, eller kun i begrenset grad.

Frem til desember 2014 kunne disse tiltakene inngå i ordningen med energisparesertifikater med en fastsatt energibesparelsesprosent på 10%.
De tilhørende BAR- og BAT SE 04-skjemaene er for tiden under endring. De forventes å bli publisert på nytt under andre betegnelser i den neste ministerielle forordningen om CEE.

Til slutt, for å oppsummere: én ting er sikkert – balanseringstiltak er generelt sett svært lønnsomme hvis de gjennomføres med stor nøyaktighet.

Det beste beviset på dette er arbeidet som er utført av Dalkias balanseringstjeneste i IdF(*), som ble opprettet for rundt ti år siden for å ta i bruk EQUILOG-metoden og som i dag ledes av Christophe Tillay.
På Xpair kan man lese en rapport om et av prosjektene hans i artikkelen «Utjevningsprosess ved å jevne ut returtemperaturene».

(*) Dalkia Ile-de-France, Service Equilibrage, 28 Boulevard de Pesaro, 92 751 NANTERRE CEDEX Tlf.: 01 55 67 68 97

De hundrevis av utjevningsoperasjonene som denne tjenesten har utført, har utelukkende blitt gjennomført på eiendomskomplekser som forvaltes av selskapet innenfor rammen av MF-kontrakter (fastpriskontrakt) eller MT-kontrakter (temperaturkontrakt). I denne typen kontrakter, som ikke er særlig utbredt, betaler kunden årlig et fast beløp (eller et beløp justert i henhold til DJU) til driftsansvarlig mot garanti for optimal oppvarming.

Driftselskapet står da alene for drivstoffforsyningen. Det er derfor i selskapets interesse å redusere forbruket så lenge kunden fortsatt får tilstrekkelig oppvarming, ettersom alle energibesparelser som oppnås, tilfaller selskapet.

En slik avtale motiverer selvfølgelig tjenesteleverandøren til å forvalte anlegget på best mulig måte og sette inn sine beste team. Fra et miljømessig synspunkt er situasjonen dermed optimal.
Kunden får på sin side, uten særskilte merkostnader, garanti for et varig og godt innstilt varmesystem, samt garanti for å få tilbake et anlegg som er så godt vedlikeholdt som mulig ved utløpet av kontraktene, som vanligvis løper i 8 år.

Balanseringene som ble utført av Dalkia IdFs balanseringstjeneste, ble derfor finansiert med egne midler og avskrevet i løpet av få år takket være de energibesparelsene som ble oppnådd.
At denne tjenesten har blitt opprettholdt og videreutviklet i løpet av de siste 10 årene, er et ubestridelig bevis på at denne typen virksomhet er lønnsom.

Reduksjonen av energiforbruket i vårt eksisterende anlegg for fellesoppvarming er avhengig av isolering, riktig innstilling av forbrenningen, regulering og balansering.

Til tross for sin store innflytelse på reguleringen og virkningsgraden til kondenserende kjeler (og kraftvarmeanlegg), har den siste komponenten hittil vært det svake leddet.

Etter en svært lang pause har problemet aldri vært mer aktuelt enn nå.

De siste fremskrittene innen ventiler og optimalisering bør gjøre det mulig å utnytte et av de viktigste gjenværende potensialene for energibesparelser bedre.